Har du hørt om kombucha? Teen er ikke bare trendy, men noen mener også den skal være rene vidunderdrikken.
Te: Svart eller grønn. Teen bør være så ren som mulig, og organisk te er å anbefale- Bruk fem til åtte poser i en batch. Jeg lager tre liter av gangen, og da er åtte poser fint. Du kan også bruke te i løsvekt, da kan du bruke rundt åtte spiseskjeer på tre liter.
Sukker: Jeg bruker økologisk rørsukker, men mange bruker vanlig hvitt sukker og synes det er helt fint. Til 1,5 liter te trenger du fem spiseskjeer (ca 1 dl.) sukker. Jeg lager alltid tre liter om gangen, og bruker da 10 ss. sukker.
Kombuchakultur/scoby: Du trenger en mor som skal ligge i glasset mens teen fermenterer. I løpet av fermenteringen vil den produsere en baby. Å få tak i en kombuchamamma er ikke så vanskelig, ettersom de er hardføre og tåler å bli sendt i posten. Jeg hentet min fra en kombuchabrygger her i Oslo, det finnes flere grupper på Facebook der folk gir bort sine babyer. De kan også kjøpes på nettet.
Kilde: Ida Nyborg, alldenrarematen.wordpress.com
1. Kok teen med sukker i. La det stå til avkjøling over natten, med teposene i. Husk: Åtte poser te til tre liter vann, og 10 spiseskjeer sukker.
2. Når teen er avkjølt, heller du den over på et svært glass. Så slipper du kombuchamoren/babyen oppi sammen med ca 1 dl ferdig kombucha. Glasset skal ikke ha på lokk, fordi kombuchaen trenger å puste. Dekk til, eksempelvis med et tørkepapir med strikk rundt.
3. La blandingen stå på kjøkkenbenken eller i et skap i en ukes tid (eller lenger hvis du vil ha bort så mye av sukkeret som mulig).
4. I løpet av sju til ti dager vil det vokse fram en ny kombuchababy på toppen av teen. Det starter som et grumsete,
tynt lag, og kan se ut som mugg, men det er det altså ikke.
5. Når kombuchaen er ferdig fermentert, kan du ta ut mor og baby, og ha kombuchaen over på flasker. Nå skal den karbonere, altså danne kullsyre. Derfor er det viktig med lutfttett kork. Karboneringen kan ta fra to til fem dager, du avgjør selv hvor mye fizz du vil ha. Dette er også tiden da du har oppi smakstilsetning, om du ønsker det. Prøv biter av ingefær, sitron, appelsin, bær eller andre frukter du tåler.
6. Etter noen dager kan du sette kombuchaen i kjøleskapet. Da er den ferdig til å drikkes. For å unngå mugg bør du ta ut smakstilsetningene nå.
Kilde: Ida Nyborg, alldenrarematen.wordpress.com
En av de som har fått sansen for kombucha, er Ida Nyborg fra Elverum.
- Jeg har slitt med fordøyelsesplager og har irritabel tarm. Kombucha er full av gode bakterier som tarmen har god nytte av. Jeg begynte å drikke det for et og et halvt år siden, og merket stor forskjell på kort tid, sier 26-åringen.
Populær i USA
Drikken har vært svært populær i USA i flere år nå, og kombucha-drikker forventes å selge for over 500 millioner dollar i år. Det melder Bevnet, en test- og nyhetsside for leskedrikkindustrien. Også i Norge blir drikken mer og mer populær. Nå finnes det blant annet egne Kombucha-bryggeri, det serveres på enkelte økologiske kafeer, og stadig flere lager det hjemme.
Kombucha lages ved at man tilsetter sukker og en startkultur, ofte kalt kombucha-mor eller scoby (se faktaboks), i en søt te, og lar denne gjære (fermentere) i én til fire uker. Når teen fermenterer, blir sukkeret «spist» opp av bakterier og gjær som er i skobyen. En ferdig drikk inneholder tre til seks prosent sukker og én til tre prosent alkohol, og sies å inneholde både B-vitaminer og antioksidanter.
Mange som lager kombucha, gir scobyer vekk gratis til kombucha-nybegynnere. De er nemlig veldig hardføre, og kan derfor sendes i posten.
- Det finnes mange Facebook-grupper der folk ønsker å gi dette vekk. Jeg har selv gitt vekk til mange, sier Nyborg, som selv har skrevet om teen på sin blogg.
Helseeffekt?
Det er blitt hevdet at teen gir en rekke helsefordeler, blant annet detox-effekt i lever og nyrer, sterkere immunforsvar, bedre fordøyelse og vektreduksjon. Men er det virkelig slik?
- Det er viktig å være klar over at dette kun er påstander som ikke har blitt bekreftet gjennom studier på mennesker. Det som har vært gjort av forskning på kombucha er laboratorieundersøkelser og noen få studier på rotter og mus, sier Lise von Krogh, ernæringsfysiolog og grunder i Bramat.no.
Hun viser blant annet til en rapport fra BC Centre for Disease Control.
Von Krogh forteller også at det heller ikke kan bekreftes at kombucha er en kilde til antioksidanter og B-vitaminer.
- Rent teoretisk kan vi tenke oss at innholdet av gunstige bakterier, probiotika, kan være gunstig for tarmfloraen vår. Men det er foreløpig ingen forskning som kan bekrefte dette. Det er heller ikke dokumentert at kombucha kan bedre immunforsvaret slik noen påstår, sier von Krogh.
Hun skrev nylig en artikkel om kombucha på Bramat.no.
Uheldige effekter
Det har blitt rapportert om uheldige effekter av kombucha, som mageproblemer, gjærinfeksjon og kvalme. Det har også vært noen få tilfeller av alvorlig sykdom, som leversvikt hos en HIV-pasient, gulsott, og alvorlig acidose (høyt syrenivå i kroppen) etter høyt inntak av kombucha.
Lise von Krogh mener at friske mennesker trygt kan drikke kombucha.
- Men har du svakt immunforsvar, bør du være forsiktig med kombucha, særlig hjemmebrygget. Dersom du får medisinsk behandling eller har alvorlig sykdom så kan det være lurt å vise varsomhet siden drikken inneholder både bakterier og gjær, og vi ikke vet hvordan den virker på kroppen eller ved ulike sykdommer, sier hun.
Ida Nyborg støtter ernæringsfysiologen.
- Man kan ikke garantere at det funker for alle, og alle bør ta sine forholdsregler. Man må drikke det med måte, sier Nyborg.
Hun er klar over at man ikke har klart å dokumentere effekten på mennesker, men opplever selv en klar helseeffekt.
- Det har blitt brukt i andre kulturer i årevis. Det er det en grunn til. Selv kjenner jeg godt den lille dosen jeg tar hver morgen, sier Nyborg.
Publisert:
No comments:
Post a Comment