• Newcastle – Manchester United 3-3
WAYNE ROONEY ER ikke død som spiller på det øverste nivået. Han lever i beste velgående. Og akkurat det er meget gode nyheter for en fotballklubb desperat etter oppturer og gode nyheter.
Uavgjort mot nedrykkstruede Newcastle er det stikk motsatte.
DET ER LENGE siden Louis van Gaal gjorde seg til uvenner med Manchester Uniteds trofaste supporterskare i fem verdensdeler. Fotballen er stort sett kjedelig, ydmykheten lik null og når de røde scorer et sjeldent mål foretrekker han å gjøre notater framfor å glede seg å feire. Men når de ikke scorer på store sjanser – som da Jesse Lindgard og Marouane Fellaini brant hver sin enorme mulighet – viser han sterke følelser.
I form av irritasjon og sinne.
MEN I ALT han har gjort galt har Louis van Gaal gjort rett i å stå last og brast med Wayne Rooney. Og det skal han ha ros for. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest at Manchester Uniteds kaptein er ferdig, over og ut. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet med de samme følelsene. Men matchen mot Newcastle – der han gjorde alt fra å score 0-1 og 2-3, servere Jesse Lindgard en målgivende til 0-2, starte kontringer, gå i bakrom, droppe dypt og være samlingspunkt og sjef – forteller meg at Wayne Rooney på langt nær er ferdig.
Og at han, sammen med fantomkeeper David de Gea, kan bli spilleren som redder vinteren og våren for Manchester United.
SPØRSMÅLET ER OM det redder Louis van Gaal gjennom sommeren. Jeg har mine tvil. Ikke fordi han er en dårlig fotballmann og manager, det vil det være meningsløst å påstå. Men fordi han er dårlig for Manchester United. For det er ikke bare det at Louis van Gaal ikke er glad når den offensive fotballen laget hans spiller en sjelden gang gjør at han bør være ekstatisk, den tilnærmede avskyen han viser når en spiller feiler er nesten enda verre.
Og der Manchester United er nå, skjøre og defensivt usikre selv i gode stunder, er ikke det måten å gjøre det på.
DET ER IKKE klokt å lukke øynene for realitetene heller. Og Louis van Gaal gjør det. Han kjøper ikke supporternes frustrasjon og sinne. Isteden bruker han publikumstallene på Old Trafford som alibi for at fansen er fornøyd. Der det alltid – i sol, regn, snø, vind, seier og tap er pluss 75 000 innenfor portene.
Uansett hvordan fotballen ser ut.
JEG HAR VÆRT mye på Old Trafford. Veldig mye. I den norske storhetstiden på 90-tallet var det noen sesonger jeg knapt misset en hjemmekamp på jobb for Dagbladet. Og et av de store samtaleemnene, da som nå og i årene imellom, var den varierende stemningen i Drømmenes Teater.
Alt fordi Old Traffod er en like stor turistattraksjon som den er fotballarena.
For mange er det like viktig bare å være der, som å se Manchester United vinne.
MANCHESTER UNITED ER en av verdens største fotballklubber. Den tristeste episoden i klubbens historie, flystyrten i 1958, var spiren til det. Og med Sir Alex Ferguson, Sky Sports og andre dyktige TV-formidlere, The Class of 92 (Giggs, Scholes, Beckham, Butt og to ganger Neville), Cantona, Keane og Ole Gunnar Solskjærs matchvinnene scoring på overtid i Champions League-finalen i 1999 for å nevne noen hjørnesteiner i denne suksesshistorien over de siste 25 årene, er Manchester United blitt et internasjonalt varemerke.
DERFOR ER DET alltid utsolgt på Old Trafford. En billett på Manchester Uniteds hjemmebane er den hotteste billettene å oppdrive i engelsk fotball. Selv da David Moyes slet som verst var det stinn brakke. Og i et slikt perspektiv blir Louis van Gaals forklaring av klubbens publikumstall denne sesongens pinligste trøst.
Og den dummeste.
LOUIS VAN GAAL vant et poeng i går. Men han tapte to mot et av ligaens svakste lag. To til. Og selv om Wayne Rooney har våknet til liv kan det ikke fortsette sånn.
Ikke for Louis van Gaal.
Og ikke for Manchester United.
No comments:
Post a Comment