Hvem vinner Premier League 2015/16? Tabellsituasjonen tilsier en jevn kamp mellom Arsenal, Manchester City, Tottenham og Leicester. I realiteten er ikke kampen så jevn. De rikeste lagene vinner nær sagt alltid Premier League, og i år blir det mest sannsynlig Manchester City. Sensasjonen Leicester Før sesongen var Leicesters mål å få 40 poeng. Etter 0-0 hjemme mot Bournemouth 2. januar var målet nådd. Ranieris italienske disiplin og engelske innsatsvilje har fått uttelling: I dag leder de serien.
Er Leicester fantastiske eller har de vært heldige?
De har vært fantastiske ved at Riyad Mahrez og James Vardy til sammen har skåret 29 av lagets 42 mål. De har hatt flaks ved å unngå skader på sentrale spillere. Men kan Leicester holde frem til mai? Mike Holmes i FourFourTwo ser ut til å mene det. Og hva med Arsenal? Spoler vi tilbake til 1. januar 2014, leder Arsenal serien, men ender på 4. plass. I følge journalist Thore Haugstad er Arsenals største tittelfiende lagets schizofreni, og tidligere tittelkollapser skyldes høy sårbarhet, naivitet og mangel på duellspillere. Snubler Arsenal også i år?
Mest sannsynlig. Og de snubler av samme grunn som Leicester: Den gjennomsnittlige førstellevern (XI) over en hel sesong er ikke dyr nok.
Triviell bemerkning tenker du? Det stemmer. For Premier League-historien er ganske entydig: Det er de dyreste lagene som vinner. Overgangsprisindeksen I flere år har skribent og Liverpool-supporter Paul Tomkins, sammen med statistiker Graeme Riley, arbeidet med en modell som viser en sterk sammenheng mellom det å bruke mye penger på spillere og suksess på banen.
Modellen kaller de Transfer Price Index (eller Overgangsprisindeksen, heretter OPI). Det OPI gjør er å beregne hva overgangsprisen til en spiller i en tidligere sesong ville ha vært i dag, justert for gjennomsnittlig overgangspris i Premier League i dag. La oss kalle det fotballinflasjonen.
Inflasjon er jo betegnelsen man bruker når prisen på en vare eller tjeneste øker over tid. Prisen på en fotballspiller — eller vare om du vil — har også økt over tid. Men kjøp og salg av fotballspillere i Premier League foregår egentlig i sin egen lille boble, mer eller mindre uavhengig av hva som skjer på markedet ellers. Siden 1992 og frem til i dag har vanlig inflasjon i Storbritannia nesten doblet seg. Men, i samme periode har fotballinflasjonen mer enn tolvdoblet (!) seg, godt hjulpet av rike klubbeiere og omfattende TV-avtaler. I 1992/93-sesongen var gjennomsnittlig overgangspris for en spiller drøyt £600,000. I årets sesong er den hele £7,8 millioner.[1]
Hva er poenget med dette? I 2015 kalte Rio Ferdinand Liverpools prisforlangende på £50 millioner for Raheem Sterling en «vits», og sammenlignet det med at Manchester City kun betalte £38 millioner for Sergio Aguero i 2011. Men justert for Premier League-inflasjonen kostet Aguero over £76 millioner i 2015/16-priser. Det betyr at £38 millioner var en del penger i 2011.
Ved å ta hensyn til fotballinflasjonen når man fastsetter verdien til en spiller gir det også et mer realistisk bilde av en spillers verdi enn om man skulle justert for vanlig inflasjon. Alan Shearers rekordovergang til Blackburn i 1992 for £3,3 millioner er i 2015/16-priser £43 millioner — et fornuftig anslag for hva en toppspiss koster i dag. Justert for vanlig inflasjon kostet Shearer £6,3 millioner. Hvor mange klassespisser får man for £6,3 millioner i dag? Nesten ingen. Ikke engang Shane Long.
Siden Chelseas ligagull i 2004/05 har Premier League uten unntak blitt vunnet av ett av de tre lagene med dyrest XI. Kun én gang har en klubb man ikke skulle forvente, basert på OPIs antakelser, kommet seg inn blant topp 4: Evertons fjerdeplass i 2005.
Siden Roman Abramovich tok over Chelsea i 2003 har snittverdien på PL-vinnerens XI aldri vært under £191 millioner. Da Arsenal ledet tabellen 1. januar for to år siden var det med en XI kun verdt £96 millioner. Samme måned skrev Paul Tomkins at Arsenal mest sannsynlig kom til å havne bak de økonomiske gigantene Chelsea og Manchester City når mai klokket inn. Samme sesong endte Arsenal ganske riktig på 4. plass, bak nettopp Chelsea og Manchester City (og Liverpool).
Enn så lenge er det kun Manchester City, Chelsea og Manchester United som realistisk kjemper om tittelen. Det er ikke realistisk at Arsenal, Leicester eller Tottenham vinner serien i år. Eller Liverpool for den saks skyld. Faktisk så er den gjennomsnittlige XI til både Arsenal og Liverpool i snitt de seneste årene minst £80 millioner bak City, Chelsea og United over en hel sesong. Det tilsvarer én Özil og én Sanchez til. Med andre ord: De er alltid to verdensklassesigneringer bak de tre store til å realistisk kjempe om tittelen.
Dette betyr ikke at OPI er perfekt. Ifølge OPI skal Leicester havne på 18. plass i årets sesong. Allerede nå kan vi slå fast at Leicester kommer langt høyere på tabellen enn som så. Og hvordan forklarer OPI svindyre Chelseas kollaps? Og vil den predikere ligaplasseringer like nøyaktig når stadig flere mindre klubber får stadig større finansielle muskler?
Den nye TV-avtalen fra 2016 fører til at flere klubber kan ta opp kampen mot storlagene hva gjelder spillerkjøp. Klubben som ender sist på tabellen i mai 2016 vil få 1 milliard kroner i TV-inntekter. Dette kan gjøre det vanskeligere for OPI å treffe like bra som den har gjort hittil. I tillegg har bruken av statistiske databaser til å kartlegge og vurdere spillere fått en større rolle i fotballen. Inspirert av Sabermetrics-analyser fra amerikansk baseball, popularisert i Michael Lewis? bok Moneyball, har man lent seg på objektive vurderinger av spillere fremfor talentspeideres subjektive «gut feeling».
Nylig kunne man lese at Leicester hentet Riyad Mahrez ved å kategorisk avgrense søket sitt til en spiller i alderen 20-22 år, med en kontrakt som snart gikk ut (så de kunne få ham på billigsalg) i en av de lavere divisjonene i land som Spania, Frankrike og Tyskland. Slike kalkulerte, smarte og billige spillerkjøp kan kanskje forkludre OPIs antakelser i fremtiden ved å finne spillere som er undervurdert av markedet.
Men enn så lenge er det penga som rår, og mest sannsynlig blir det Manchester City som tar bøtta i år. Og det skyldes ikke hendene til Pellegrini, men størrelsen på lommeboka.
For penger kan man kanskje ikke kjøpe kjærlighet. Men man kan kjøpe seg PL-tittelen. Nesten.
[1] Denne økningen er ikke inflasjonsjustert
[1][1] NB: Store deler av teksten og de fleste eksemplene er hentet, og oversatt mer eller mindre direkte, fra blant annet denne og denne artikkelen med godkjenning fra forfatterne selv. Se også www.tomkinstimes.com for mer informasjon om OPI.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook.
No comments:
Post a Comment