15 år på landslaget er over. Når verdens beste skihoppere har sin verdenscupåpning på Lillehammer fredag, er det uten pioneren.
Sagen (30) var bare tenåring da hun talte de høye herrer midt imot, de som ikke ville gi kvinnene samme muligheter som menn.
Hennes stemme ble hørt. I dag er kvinnene på verdenscup-, VM- og OL-programmet. Hun ble en forkjemper og et forbilde. Og hun tror ikke hun har hevet stemmen for siste gang, men da blir det på et helt annet felt.
For nå skal Sagen bli sykepleier. Med kaffekoppen i hånden og skolebagen over skulderen, strener hun mot høyskolen i Drammen. Det lille snølaget som har lagt seg på veien, gir ingen assosiasjoner i retning skihopping.
Nå er det sårpleie og vask av «syke» som gjelder, foreløpig bare dukker som ligger stille og urørlig på skolens preklinikk. Men uniform har hun fått, nye studievenner og et annet liv. Overgangen har gått greit.
- Da jeg sto på toppen av bakken med startnummer sist vinter, og kjente at gleden var borte, skjønte jeg at det var tid for å legge opp. Da jeg først hadde tatt den avgjørelsen, var det en lettelse, sier hun.
Fikk leddgikt for et år siden
De siste årene hadde vært ubehagelige. Hun kjente på kroppen at ikke alt var som det skulle, men «vondtene» var mer enn skadene hun har hatt etter fall. Da legen skulle operere skuldrene hennes for andre gang, så han kraftig betennelse. Det førte til nye undersøkelser og «dommen». Anette Sagen hadde fått leddgikt.
Født 10. januar 1985
Fra: Mosjøen
Bor: Tranby
Yrke: Sykepleierstudent
Personlig rekord: 174, 5 meter
Meritter: 12 NM-gull, Vant Hoppuka for kvinner fire ganger og Kontinentalcupen (COC) sammenlagt fem ganger, 42 enkeltseire i COC, én verdenscupseier. VM-bronse 2009.
- Det ga forklaringen på hvorfor jeg hadde vondt hele tiden. Jeg har arvet leddgift fra pappa, kommer det fra en tidligere toppidrettsutøver, som ikke klager.
- Jeg regulerer leddgikten med medisiner.
Når hun skal se tilbake på den lange karrieren, er oppturene mange. Medalje i det aller første VM for kvinner i 2009, seier i et verdenscuprenn i 2013. Fem seire sammenlagt i verdenscupens forløper COC, Holmenkollmedaljen, mange utmerkelser, og til og med en filmrolle.
- Har du angret på noe?
- Det måtte ha vært at jeg ikke tok utdannelse samtidig. På den annen side gikk jeg «all in» og det er vanskelig å gjøre det på flere områder samtidig. Jeg har hatt en karriere allerede, og nå begynner jeg på karriere nummer to, sier hun til Aftenposten.
Ble bare sint
I tre år skal hun lære seg å bli en dyktig sykepleier. Og Sagen ser slett ikke bort fra at hun kan komme til å snakke på vegne av sykepleiere og de syke. Hun er ikke redd for det. Ser hun noe som ikke fungerer eller er urettferdig, vil hun ikke tie.
- Jeg kommer sikkert ikke til å holde kjeft som sykepleier, hvis det skulle dukke opp noe som jeg har en sterk mening om, fastslår Sagen.
– Jeg er vant med det hjemmefra. Ingen beskyldte oss for å gå stille i dørene. Vi ble oppfordret til å ha en mening om ting. Alt debatteres og jeg gjør det fortsatt. Hjemme var det lov til å bruke stemmen sin til å ytre seg med. Når jeg blir sykepleier, kommer jeg til å bruke den retten.
- Ble du lei deg noen gang da debatten om kvinnelige skihoppere sto på som verst?
- Nei, jeg ble bare sint, ler Sagen, før hun legger til:
- Jeg var 19 år da jeg satt i et studio og debatterte første gang. Jeg trodde at jeg var voksen, men ser nå at jeg ikke var det, selv om jeg hadde reist hjemmefra som 16-åring. Ikke noe føltes umenneskelig tøft da jeg var oppi det. Jeg tror jeg vokste veldig på det. Jeg ble tvunget til å ta et standpunkt og stå for det i ganske ung alder, og har gjort det siden. Jeg var nok enda mer direkte da. Det er en del av det å vokse opp at man blir rundere i kantene, mer politisk korrekt.
- Fikk du sårende kommentarer noen gang?
- Det er sikkert folk som har ment noe om meg, og de må få mene hva de vil. Man må være smart nok til ikke å lese slike kommentarer i sosiale medier. Enkelte burde hatt sperre på tastaturet.
Frihet til å velge selv
Sagen liker sin nye hverdag. Tidlig start på skolen, forelesninger, oppgaver, lesing av pensum og litt praksis.
- Overgangen fra årene som heltidsutøver har gått greit. Jeg har en helt annen frihet nå enn det jeg har hatt hele livet, fordi det er jeg som skal bestemme hvor jeg skal være og når. Det vanskeligste har vært hvordan jeg skal lære å lære, men jeg må bare finne min egen måte, sier Sagen.
Sagen, som vanlig i skjørt, noe hun alltid tok på seg så fort hoppdressen skulle av, hoppet for siste gang i et hjemlig showrenn i Mosjøen i april. Hun er ikke helt ute av miljøet, for nå bidrar hun som trener for en rekruttgruppe i Vikersund Flying Team. Der er det mange lovende utøvere, også jenter.
Det kommer flere, bortsett fra at de ikke heter Anette Sagen.
No comments:
Post a Comment