Olympiatoppen har fagpersoner som tar seg av deprimerte og utbrente trenere, sier idrettspsykolog.
- De har tilbud på samme måte som utøverne har, og med ujevne mellomrom dukker det opp trenere som har behov for hjelp, fortsetter Anne Marte Pensgaard. Det er hun som er fagansvarlig i idrettspsykologi på Olympiatoppen.
- For Olympiatoppen er det veldig naturlig å være i god dialog med trenere, når vi jobber med lag. Det å kartlegge hvor skoen trykker og få en oversikt over totalsituasjonen er viktig. Som regel har noe akkumulert over tid.
Pensgaard har jobbet med mange trenere og lag opp gjennom årene, ikke minst i fotballen. Hun følger landslagstrener Per-Mathias Høgmo og hans spillere tett.
Har du fått med deg vår serie om utbrente trenere? Vi anbefaler denne saken:
Da landslagstreneren kom hjem fra VM, var leiligheten tom og samboeren borte
Høgmo måtte ta en pause
Da Høgmo var Rosenborg-trener i 2005-06, måtte han den siste sesongen sykmelde seg i to måneder. Treneren var utbrent.
RBK-lege Torbjørn Grøntvedt sa den gangen at det hadde blitt for stor belastning over tid, at det toppet seg og at Rosenborg-sjefen rett og slett var utslitt. Mange andre trenere og sportssjefer har erfart det samme.
Et forskningsprosjekt ved Norges idrettshøgskole viser at 25 prosent av trenerne føler seg utmattet på slutten av sesongen.
Olympiatoppen prøver å forberede trenere på hva som venter dem, og temaet blir drøftet i elitecoachutdanningen. Da blir det opplyst om faresignalene i dette yrket.
- Det må dessuten bli aksept for at en trener kan si fra at det blir for mye. Vi har flere og flere trenere med små barn som vi diskuterer dette med, og det er et tema det er mer åpenhet rundt enn bare for få år siden.
Tilbud om samlivskurs
På Olympiatoppen er det et godt apparat av leger og psykologer som snakker med og behandler utbrente trenere. Pensgaard vet at mange trenere i motbakke håndterer problemene på egen hånd, men det skal være lav terskel for å be om hjelp.
Tilbud om samlivskurs er det også. Blant annet anbefales «Prep»-kurs som gjennomføres i samarbeid med Modum bad, fordi Olympiatoppen vet at privatlivet er den viktigste arenaen som må fungere, dersom en trener skal ha det godt i jobben sin.
- Det å være litt i forkant og øve på kommunikasjon gir positive utslag, men vi sier «velg partner med omhu». Dette er ikke noe enkelt samliv. Slik jeg ser det må idretten bli flinkere til å verdsette partnere. De kan bli med på deler av en samling, være med på en middag, få en liten oppmerksomhet når de er hjemme. Det langrenn har gjort, ved å avklare noen frihelger i løpet av sesongen, er lurt.
Slik takler de ektefellenes mange reisedøgn: «Hver gang han kommer hjem, er det som å bli kjent på nytt»
Har kompetanse på depresjon
Det å være trener betyr høye krav og lite kontroll. Selv hvor gode forberedelsene er, er det utøverne som bestemmer resultatet. Det kan medføre ekstra stressbelastning, er min erfaring, sier psykolog Tom Henning Øvrebø i Olympiatoppen,
Han har særlig kompetanse innenfor mental trening, konflikthåndtering, skaderehabilitering og kliniske problemstillinger, særlig angstlidelser og depresjon.
- Ikke alle trenere bør gå til psykolog, men det er nyttig og nødvendig noen ganger. Det kan jo bli en viss slitasje i utøver/trenerrelasjon.
- Hva legger dere vekt på?
- Vi lærer dem å bli mer bevisst på ting og ta i bruk noen verktøy for å håndtere en krevende hverdag. Jeg tror at egentrening er viktig. Spissformulert kan jeg si det slik: Skal man ta ansvar for andre, må man først og fremst ta ansvar for seg selv. Det betyr å bruke smutthull, gå en tur, svømme, jogge, eller bare gjøre noe annet, sier Øvrebø og fortsetter:
- I mindre forbund og klubber har man heller ikke økonomi til å avlaste treneren, så da blir han/hun veldig mye for utøveren, også vaktmester og sjelesørger.
Noen ganger kan det lugge
Liv Hemmestad, som er fagansvarlig for toppidrettscoaching på Olympiatoppen, jobber med Elite Coach Programmet. Der tilbys det lederutvikling med fokus på menneskekunnskap.
- Vi ser at det er veldig mange topptrenere som har masse engasjement, men selv om deres oppgave også er å lede teamet, og det er hovedtreneren som står ansvarlig for resultatene.
Målet med programmet er å gjøre dem bedre rustet til å tåle alle de utfordringer de skal stå i. Det å lede et landslag er komplekst, og handler blant annet om å kunne håndtere paradokser, verdidilemmaer, være tydelig, handlekraftig og god på relasjoner. Noen ganger kan det lugge. En sentral oppgave for lederne er å tåle med- og motgang, og være den som bidrar til å gi retning og bygge tro. Vi ønsker å gjøre dem bedre rustet til å stå i det lederskapet, og ta vare på seg selv.
- På hvilken måte?
- Vi gir dem mer påfyll på å forstå seg selv i rollen, og til å bli gode på relasjoner. Dette gir større trygghet og repertoar. De blir bedre på å bygge gode team. Vi tåler alle mye mer når vi står sammen i et godt fungerende team.
Sparring er nyttig
De siste årene har Olympiatoppen vært opptatt av at landslagstrenerne skal kunne ha gode sparringspartnere, også utenfor sitt eget team. En sentral rolle for OLT-coachene er å utfordre og støtte trenerne i deres arbeid. En slik person som ser ting litt utenfra har treneren mulighet til å kaste baller med.
- Disse trenerne har fantastiske egenskaper, de er enormt engasjerte, i tillegg til at de er faglig gode. Mange av trenerne har et stort engasjement, stiller høye krav til seg selv, og til andre, og er nøye på detaljer. Dette er flotte egenskaper, men det hender de brenner for mye krutt. Forhåpentligvis kan vi fange opp dette før de blir utmattet, men de har også mulighet til å snakke med en psykolog eller at en lege bistår.
- Mange trenere gir seg fordi belastningen og presset blir for stort?
- Ja, og det er synd at vi mister gode trenere for fort. Utskiftningen burde vært mindre. Jeg er (så) opptatt av at ledere og trenere etter hvert får en stor porsjon modenhet og klokskap i trenerskapet. Skal du prestere på det høyete nivået, må du ha det. Det å bidra til at karrièren kan strekkes over flere år, er vi veldig interessert i. Når mange begynner å få en del av denne erfaringen, det er da vi mister dem.
Ta samtalen med partner
Hemmestad understreker at trenere må balansere det de gjør på idrettsarenaen med privatarenaen.
- Det er mange som hiver seg inn og håper at det går fint. Det er da vi må bevisstgjøre dem på å ta samtalen med sin kone eller mann. Hvilke forventninger har de når treneren kommer hjem? Det å avklare at begge er samstemte, er en nødvendighet. Det er lettere å få med seg partneren hvis man har gjort noen grep i forkant.
Publisert:
No comments:
Post a Comment