SISTE JUBEL: Steven Gerrard gir seg snart som Liverpool-spiller.
Foto: Reuters.
Han er IKKE den største og beste gjennom Liverpools stolte historie. Men han er en av de få fotballspillerne i verden som kunne spilt i alle posisjoner på banen, og gjort det like bra. Og det gjør ham unik. Steven Gerrard (34) vil likevel – for alltid – stå igjen som den beste fotballspilleren som aldri vant ligagullet.
Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG
Jeg traff ham første gang på Melwood, Liverpools treningsbane, på slutten av 1990-tallet da jeg besøkte Vegard Heggem. Steven Gerrard hadde striere hår enn meg, og var en beskjeden kar som snakket med innestemme ute. Han hadde akkurat debutert for Liverpools A-lag som 18-åring.
Jeg husker håndtrykket var litt slapt. Og han så ned.
– Se opp for han. Steven Gerrard, han blir god, husker jeg den fem år eldre Heggem sa til meg den gangen. Heggem var litt lyrisk i beskrivelsen av Liverpools unge spiller, som han hadde vært det med den et år eldre Michael Owen. Og Heggem må ha teft. Begge fikk strålende karrierer, både for Liverpool og England.
– Jeg ser dem på treningsfeltet hver dag. Fantastiske spillere, sa Heggem.
Ironisk nok krysset Heggem og Gerrards veier på flere måter. Da karrieren til Heggem tok av, ble han skadet. Scouseren Gerrard kom inn for Rennebus Heggem i det 89. minutt, på Anfield mot Blackburn, 29. november 1998. Som høyreback. Da var allerede Bjørn Tore Kvarme byttet inn, og Stig Inge Bjørnebye spilte hele kampen for Liverpool. Spisspar var Owen og Fowler.
I sin neste kamp debuterte han fra start. Da spilte han mot Steffen Iversen i Tottenham, på White Hart Lane. Den første tiden var han i det hele tatt ofte omringet av nordmenn. Det sier litt om den tiden – og hva som er sjedd siden.
Senere har han spilt i – og løst – de fleste posisjoner på banen, både for klubb- og landslag. Og han har alltid løst oppgavene på en fornuftig måte. Pasningsfoten har alltid vært blant de beste, enten de går kort eller langt. Skuddfoten har alltid vært god. Blikket, teknikken. Steven Gerrard hadde det meste. Han var hurtig også, selvsagt er ikke farten den samme nå lenger. Og denne sesongen har vist at Gerrard kanskje er litt på vei ned, hvis jeg skal være forsiktig.
VGs Knut Espen Svegaarden.
De få gangene jeg har truffet ham siden, spesielt i forbindelse med mesterskap, har Steven Gerrard alltid virket som en fornuftig og hyggelig mann, som bare elsket fotballen sin. I blant lurer jeg på om han angrer på at han ikke tvang fram en overgang til Chelsea for snart 10 år siden. For selv om han har scoret i VM og EM, i finaler i Champions League, UEFA-cupen, FA-cupen og ligacupen, er det ligagullet som mangler. Alt annet har han. Sjansen var størst forrige sesong. Og sitatet «don't let this slip» vil for alltid henge ved Steven Gerrard.
Av spillere i engelsk fotball som aldri ble ligamester, er Steven Gerrard den som har flest trofeer av samtlige. Det er neppe noen trøst.
Men i en æra der hårbøyler og gele har virket like viktig som evnene med ballen, har Steven Gerrard, med håret rett fremover, vært en befrielse å se på banen. Jålete fotballspillere har aldri vært min tekopp.
Jeg ser at mange mener Steven Gerrard er tidenes Liverpoolspiller. Der må jeg si meg kraftig uenig. Kanskje har det noe med at jeg har levd litt lenger enn mange av de som setter Gerrard øverst?
Her er min Topp 10-liste over de beste og mest innflytelsesrike Liverpoolspillerne de siste 45 år (det jeg kan stå inne for). Jeg vurderer kun spillere som har minst fire sesonger i klubben.
1. Graeme Souness (1978-84) Glem stuntet hans som manager. Som midtbanespiller i sju sesonger, fra 1978-84, var han i egen klasse, vant 12 trofeer og var lagets viktigste spiller i klubbens aller beste periode.
2. Kenny Dalglish (1977-90) Kom til et lag som allerede var best, men videreutviklet spillet med sin fantastiske intelligens. Dalglish scoret mål som få, men først og fremst gjorde han lagkameratene bedre. Vant 14 trofeer som spiller.
3. Kevin Keegan (1971-77) Den viktigste spilleren da Liverpool festet grepet, både på England og Europa. Kom til et lag som ikke hadde vunnet noe på fem sesonger. Vant sju trofeer på de seks sesongene Keegan spilte der.
4. John Barnes (1987-97) Kanskje den største entertaineren Liverpool har hatt, og spesielt i starten var han også klubbens og en av Europas beste spillere. Var ustoppelig på sitt beste, i spann med Beardsley og Aldridge.
5. Steven Gerrard (1998-2015) Sin generasjons beste Liverpool-spiller, uten tvil. Spillere har kommet og reist igjen – Gerrard har bare gått og gått. Intelligent spiller, som behersker alle spillets faser. Mangler bare ligagull.
6. Ray Kennedy (1974-82) Omskolert spiss, som var fantastisk som midtbanespiller under Bob Paisley.
7. Emlyn Hughes (1967-79) Kaptein i Liverpools storhetstid fra 1973-79. Ellevill type som hadde stor innflytelse.
8. Alan Hansen (1977-91) Kaptein i Liverpools storhetstid på siste halvdel av 1980-tallet. Elegant stopper. Klok.
9. Ian Rush (1980-87 og 1988-96) Målmaskin. Nesten telepatisk sammen med Dalglish. Bare scoret mål.
10. Steve Heighway (1970-81) Ving, lynrask. Hadde stort sett alt av målgivende til Keegan og Toshack på 1970-tallet.
Enig? Uenig?
No comments:
Post a Comment